EU revurderer anskaffelsesreglene
En realitetssjekk av hvordan EUs anskaffelsesrammeverk ser ut fra innsiden.
Offentlige virksomheter og bedrifter som jobber med offentlige anskaffelser i EU er de som best forstår hvordan EU-systemet fungerer i praksis. I mai 2025 spurte Europakommisjonen over 700 aktører fra hele Europa et enkelt, men viktig spørsmål: Hvor godt fungerer egentlig anskaffelsesdirektivene?
Den offentlige konsultasjonen gir et verdifullt innblikk i hvordan reglene oppleves i praksis. Den avslører mye som ofte forblir usagt i politiske diskusjoner, og viser spenningen som oppstår mellom ambisjon og gjennomføring i offentlige anskaffelser.
Disse reglene former hvordan anskaffelser fungerer, hvordan leverandører velges, og til syvende og sist hvordan verdien leveres til publikum. Akkurat nå føler mange aktører innen offentlige anskaffelser at rammeverket er ute av takt med de virkelige behovene.
Enkelhet og fleksibilitet virker fortsatt utenfor rekkevidde
De europeiske anskaffelsesdirektivene ble laget for å støtte strategiske mål som rettferdighet, åpenhet og verdi. For mange fagfolk som jobber med dem, er fokuset på å holde prosessen i gang. Det betyr å sørge for at anbud utarbeides riktig, leveres i tide og fullføres i henhold til reglene.
Men selv om målene er klare, kan opplevelsen i praksis fortsatt være utfordrende. Nesten halvparten av respondentene (49 %) sa at dagens regler ikke har gjort systemet mer fleksibelt. Enda flere (54 %) følte at prosessen ikke er enklere enn før. Til tross for årevis med oppdateringer er byråkrati fortsatt en del av hverdagen.
Likevel går det i riktig retning. 62 % sa at åpenheten har bedret seg: Anbud er enklere å spore, og prosessen føles mer synlig fra start til slutt.
Innkjøpere ønsker grønn innovasjon
En av kjerneambisjonene med EUs anskaffelsesreform har vært å flytte offentlige utgifter mot grønnere, mer sosialt ansvarlige og innovative resultater.
Litt over halvparten (56 %) av offentlige myndigheter sier at reglene bidrar til å fremme miljøvennlige innkjøp og støtter bedre valg, og 55 % mener de støtter sosiale mål.
Men hvis du spør leverandørene, endrer budskapet seg. Mange sier at reglene har liten reell innvirkning på hvordan de opererer. For dem presser ikke direktivene fram strengere standarder, ei heller oppmuntrer de til innovasjon eller belønner sosial verdi, de legger bare til et nytt lag med krav.
Selv flagget Europakommisjonen at 40 % av offentlige myndigheter svarte «vet ikke» når de ble spurt om reglenes innvirkning på innovasjon. Dette er et uvanlig høyt tall som tyder på forvirring, eller kanskje manglende overensstemmelse, mellom politisk språk og operativ klarhet.
SMB-deltakelse og enkeltbud
Kanskje et av de tydeligste tegnene på at prosesser kan forbedres er kontrakttildelelser. 49 % av respondentene mener at offentlige anbud ofte kun avgjøres basert på pris. Bare 37 % ser dette som et tegn på svak anskaffelsespraksis. De fleste peker i stedet på dypere problemer, som begrenset leverandørtilgjengelighet eller markedsforhold som rett og slett ikke støtter sunn konkurranse.
Når det gjelder konkurranse, bedrer ikke bildet seg mye. Rundt en tredjedel av respondentene mener det rett og slett ikke er nok konkurranse, men det er uklart om situasjonen bedrer seg eller ikke.
Det som bekymrer mange leverandører er at systemet fortsetter å prioritere lavest pris fremfor alt annet. Denne bekymringen er spesielt sterk blant bedrifter og bransjegrupper, som føler at andre faktorer, som bærekraft, leveringskvalitet eller sosial verdi, blir skjøvet til side.
Et annet problem er mangelen på budgivere. 29 % av aktørene sier at frekvensen av enkeltbudsanbud er for høy. For mange utløser dette faresignaler. Enten det skyldes markedsstørrelse, hvordan anbud utformes, eller hvordan muligheter deles, er resultatet det samme: begrensede valgmuligheter, lite konkurransepress og ingen garanti for at det beste tilbudet velges.
29 % av respondentene sier at anbud med bare én budgiver skjer for ofte.
Digitale verktøy letter anskaffelser
Digitale verktøy begynner å utgjøre en reell forskjell. Det er mindre administrasjon å forholde seg til, og ting går litt raskere. Blant offentlige kjøpere sier 42 % at digitalisering har redusert den administrative byrden, og 34 % sier det har bidratt til at ting går raskere.
Viktigere er det at det hjelper kjøpere å holde seg på sporet. Når alt gjøres på ett sted, fra planlegging, innlevering, tildeling, kontraktoppfølging og leverandørstyring, er det enklere å holde seg i tråd med regler og være konsekvent. Digitale verktøy skaper en tydelig vei, noe som gjør det enklere å følge regler, føre register og være åpen på hvert trinn.
Det skaper også struktur i hverdagen. Når prosesser er standardiserte, trenger ikke teamene å finne opp hjulet hver gang. Det sparer tid og frustrasjon.
Og mens kjøpere merker effekten, ser leverandører den største forskjellen, ifølge EUs konsultasjonsresultater. 57% av leverandørene sier at digitalisering har bidratt til å kutte ned papirarbeidet, og over halvparten sier det akselererer prosessen.
Digitalisering gir leverandørene gevinster: 57% ser papirarbeidet reduseres, over halvparten ser hastighetsgevinster.
Konklusjon
EUs anskaffelsesregelverk ble bygget for å tjene store mål: rettferdighet, åpenhet, konkurranse og innovasjon. Men denne konsultasjonen viser hva som skjer når regler møter virkeligheten. For mange fagfolk føles systemet fortsatt for stivt, for tregt og for komplisert. Enkelhet og fleksibilitet forblir utenfor rekkevidde, og strategiske ambisjoner som grønn innovasjon og mangfold blant leverandører går ofte tapt i prosessen.
Samtidig er ikke tilbakemeldingen bare negativ. Digitalisering gjør hverdagen enklere. Åpenheten har bedret seg. Det er en felles følelse av at med de rette oppdateringene, kan rammeverket levere på sine løfter.
Men reell forbedring kommer fra å lytte til menneskene som gjør jobben: De som utformer anbud, styrer tidsfrister, sammenligner bud og sørger for at kontrakter er i gang. Deres budskap er klart: Gjør systemet enklere å bruke, mer praktisk i hverdagen og bedre tilpasset de resultatene som betyr mest.